Vagusnerven – vårt indre tre med røtter i mikrobiomet

Se for deg vagusnerven som kroppens urgamle tre. Kronen strekker seg opp i hjernen.  Stammen slynger seg nedover, forgrener seg til hjerte, og lunger, mens røttene – milliarder av fine tråder, brer seg dypt ned i tarmens fuktige jord: mikrobiomet.

Når jorden er ri, får røttene næring og sender stille budskap om trygghet og balanse. Når jorden utarmes, sendes sultne og forstyrrende signaler oppover stammen.

Et sunt mikrobiom lar treet blomstre. Et utarmet mikrobiom får treet til å visne – og vi med det.  

Vagusnerven har fått større oppmerksomhet de siste årene. Og i år fikk vi også boken Vagusnerven, kroppens skjulte superkraft, skrevet av Anette Løno og Torkil Færø. Den har bidratt til større forståelse av hvor viktig vagusnerven er for helsen. Av mange beskrives vagusnerven som the missing link i forståelsen av helse. Slik jeg ser det er det ikke sikkert at det er nerven som er det manglende leddet, men mikrobiomet, kilden som skaper buskapene vagusnerven formidler. Å gi vagusnerven æren alene, er som å kalle telefonledningen for oppfinneren av samtalen. Vagusnerven er budbringeren. Mikrobiomet er avsenderen.

Mikrobiomet produserer og regulerer en rekke signalstoffer og metabolitter som påvirker hele kroppen, inkludert hjernen. Det er dette som gir vagusnerven materiale å formidle videre. ¹Samspillet mellom mikrobiomet og vagus er avgjørende for stressrespons, fordøyelse, immunfunksjon og hormonbalanse.

Når mikrobiomet dirigerer, spiller kroppen i takt

Stress, dårlig søvn, betennelser livstilbelastninger og svekket mikrobiom, kan forstyrre samarbeidet mellom tarm og hjerne. Vagusnerven kan roe ned, dempe betennelser og forbedre fordøyelse, men bare når den får riktige signaler fra tarmen.

Når du føler empati, trygghet eller sosial tilknytning, aktiveres vagusnerven. Den bremser stress, roer hjerte og gir beskjed om at du er trygg. Den støtter fordøyelse, puls, pust, stemme og følelsesliv, som indre ro som holder deg oppe når verden rundt vibrerer.

Sult, metthet og tilfredshet – et samarbeid mellom tarm, mikrober og nerve

Det er ikke vagusnerven som bestemmer når vi er sultne eller mette, den videreformidler bare signalene. ²

• Magesekken produserer ghrelin, sultsignalet.

• Tynntarmen produserer metthetshormoner, en prosess som påvirkes sterkt av mikrobiomet

• Mikrobiomet påvirker også produksjon av dopamin og andre signaler som gjør oss tilfredse etter et måltid.

Vagusnerven sender beskjedene videre til hjernen, men det er mikrobiomet og tarmcellene som skriver partituret.

Når maten skal fordøyes, ber mikrobiomet vagusnerven om å øke blodstrømmen i tarmen. Signalstoffer som butryrat og næringsstoffer som kolin, som dannes av mikrober, er sentrale i dialogen. ³ Uten dem mister vagusnerven noe av kraften sin, som en budbringer uten brev å levere.

Tarm, immunsystem og hormoner

Det sies at vagusnerven binder sammen nervesystem, immunsystem og hormonsystem. Det er sant, men mikrobiomet er direkten som gir instruksen også her.

Rundt 70–80% av immunvevet ligger i tarmen. Mikrobiomet trener, utvikler og regulerer dette systemet fra livets første dager.  Vagusnerven hjelper til med å holde betennelser i sjakk, men uten mikrobiomet svekkes rytmen i hele immunorkesteret.

Selv om vagusnerven er skadet eller mindre aktiv, vil mikrobiomet fortsatt påvirke hormoner og immunceller gjennom blodbanen. Fjernes mikrobiomet, mister vagusnerven mye av det den skal formidle, som et tre uten jordsmonn, som mister både saft, kraft og sang

FAKTA: vagusnerven

• Vagusnerven er den tiende av tolv hjernenerver og den lengste av dem alle.

• Den består av mer enn 200 000 nervefibre som løper ned langs hver side av halsen.

• Den har to hovedgrener:

Ventral vagus (den fremre grenen)

• Utgår fra forsiden av hjernestammen.

• Regulerer sosial tilknytning, ansiktsuttrykk, stemme, puls og pust.

• Aktiveres når vi føler trygghet, ro og nærhet.

Dorsal vagus (den bakre grenen)

• Går til organer som spiserør, magesekk, tarm, bukspyttkjertel, lever og nyrer.

• Kan aktiveres ved fare, overveldelse eller kollaps og bidra til energisparing og nedstenging.

• En del av kroppens urgamle overlevelsesstrategier.

Det autonome nervesystemet og mikrobiomet

Det autonome nervesystemet består av det parasympatiske og det sympatiske nervesystemet. Den sympatiske delen av nervesystemet setter kroppen i stand til å mestre stressituasjoner som fysiske anstrengelser, frykt, oksygenmangel eller kulde. Reaksjonen kalles fight or flight. Pupillene utvides, hjertet slår fortere, pustefrekvensen økes, oksygentilførselen til blodet fremmes, og fordøyelsen blir satt på pause. Du blir klar for å kjempe eller flykte.

For at vi ikke skal være i fight or flight lenger enn nødvendig, har vi det parasympatiske nervesystemet, som gjenoppretter balanse i kroppen etter stress. Dette systemet er også sterkt involvert i kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen gjennom vagusnerven.⁴

Nervesystemet vårt er ikke tilpasset tempoet og stressbelastningen i det moderne samfunnet. Vi bombarderes daglig av stimuli som lett kan aktivere det sympatiske systemet: lyder fra telefoner og maskiner, varsler, nyheter som kontinuerlig oppdateres, økonomisk stress, krev, deadlines, skjemaer, apper, influensaalarm og pandemi, reklame, koder å huske, brev fra Skatteetaten, deadlines, – en konstant strøm av inntrykk.

Kronisk aktivering av stressresponsen påvirker tarmens mikrobiom gjennom flere mekanismer. Stress kan endre tarmbevegelser, øke permeabiliteten i tarmepitelet, redusere produksjonen av beskyttende slim, påvirke immunresponsen og redusere mikrobiell diversitet. ⁵, ⁶ Disse endringene kan igjen påvirke signalene som sendes fra tarmen til hjernen, og dermed våre følelser, stressnivå og psykiske tilstand.

I en hverdag preget av høyt stress kan det parasympatiske nervesystemet trenge støtte for å aktiveres. Pust, rolig bevegelse, kontakt med natur, sosial støtte og god søvn er alle vist å påvirke både vagustonus og det mikrobielle miljøet i tarmen. ⁷

Faktaboks: Mikrobiomet og nevrotransmittere

• Mikrobene i tarmen produserer eller påvirker mange av de samme nevrotransmitterne som finnes i hjernen, inkludert serotonin, dopamin, noradrenalin, acetylkolin og GABA. ⁸

• Rundt 90 % av kroppens serotonin produseres i tarmen av enteroendokrine celler, (når ikke direkte til hjernen), og denne produksjonen er avhengig av mikrobiotaen. ⁹ , ¹⁰

• Betennelse eller irritasjon i tarmen kan sende signaler til hjernen via vagusnerven, hormoner eller cytokiner, og bidra til angst og depresjon.

• Å modulere mikrobiotaen med kosthold, prebiotika, probiotika eller i noen tilfeller antibiotika kan påvirke hjernefunksjon og psykiske symptomer. Denne forskningsretningen kalles psykobiotika. ¹¹

• Nevrotransmittere virker ved å binde seg til reseptorer på nerveceller, muskelceller eller kjertelceller, og regulerer aktiviteten i disse (Store medisinske leksikon).

Når traumet sitter i mikrobiomet og vagusnerven husker

Forskning viser nå at traumer ikke bare setter seg i nervesystemet, men også påvirker mikrobiomet. Personer med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har gjennomgående et annet mikrobiom enn friske, med lavere mengder antiinflammatoriske bakterier som Faecalibacterium og Akkermansia, høyere nivåer av inflammatoriske bakterier som Proteobacteria – i tillegg til redusert mangfold, et mønster som minner om utarmet jord. ¹², ¹³

Traumer påvirker også vagusnerven. Hos mange går vagustonen fra høy til lav – som en frossen allarmtilstand. Når vagusnerven er i denne modusen, sendes signaler fra tarmen til hjernen, lenge etter at faren er over. Stresshormonet kortisol endrer miljøet i tarmen og reduserer viktige bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer. Resultatet er økt betennelse i tarmen, som igjen kan bidra til inflammasjon i hjernen og forsterke symptomer på PTSD.¹⁴

Men det er håp, for både vagustonen (budskapet) og mikrobiomet (jordsmonnet) kan endres. Flere studier viser at kombinasjonen psykoterapi og støtte til mikrobiomet, med fiber, fermentert mat, probiotika og pusteteknikker som øker vagal aktivitet – gir større symptomreduksjon enn terapi alene.¹⁵ I en pilotstudie på veteraner ga tilskudd av Lactobacillus reuteri blant annet bedre søvn og færre mareritt etter 8 uker. ¹⁶

Lav vagustone er i dag anerkjent som markør for depresjon, angst og posttraumatisk stesslisdelse (PTSD). Redusert vagal aktivitet svekker kroppens evne til å regulere stress og inflammasjon. ¹⁷

Immunforsvaret – et nytt syn på betennelse

Vagusnerven regulerer betennelse gjennom den såkalte «kolinerge antiinflammatoriske refleksen». Den sender ut acetylkolin som gir immuncellene beskjed om å roe ned. Men råmaterialet – kolin – produseres ikke av nerven selv, men av mikrobiomet. Uten et sunt mikrobielt jordsmonn kan signalet miste mye av kraften, det er som å rope i et tomt rom. Signalet når ikke frem. ¹⁸

I dyrestudier hvor dyrene ble påført tarmbetennelse, har tilførsel av mikrobielle metabolitter vist seg å gjenopprette balanse, fått mikrobiomet til å produsere både kolin og kortkjedede fettsyrer. Disse stoffene aktiverer vagusnerven, som igjen sender signaler som demper immuncellenes aktivitet. Betennelsen synker – og «av-knappen» fungerer igjen. ¹⁹

Makrofager, vagusnerven og mikrobiomet – en treveis dialog

Makrofager – immunsystemets renholdere – kommuniserer nært både med vagusnerven og mikrobiomet i tarmen. Når vi spiser kostfiber, kan bakterier som Faecalibacterium produsere butyrat. Butyrat påvirker makrofagene i tarmen først, og signalet forsterkes deretter via vagus som sender beskjeden videre til milt, lunger og hjerne. Jo mer butyrat og råstoff som kolin mikrobiomet kan levere, jo svakere inflammasjon (mildere cytokiner frigjøres). Vagusnerven demper betennelsen – men det er mikrobiomet som avgjør hvor godt nerven lykkes.²⁰

Illustrasjon av Lea Osterland