Urter og overgangsalder

Urtetinkturer som tradisjonelt er brukt i folkemedisin

I løpet av de årene jeg har produsert tinkturer, har jeg fått mange henvendelser med spørsmål om hvilke urter de kan prøve ut for plager i overgangsalderen. Etter hvert har jeg fått en del tilbakemeldinger, og det er i noen tilfeller nesten litt utrolig hva enkelte kan berette. Det er ingen tvil om at flere opplever at urtene er en god venn og støtte i overgangsalderen. Det kommer selvsagt an på helsen generelt, om du går på medikamenter og hvor mottagelig kroppen er for de ulike virkestoffene. Vi reagerer ulikt, for vi har ulike behov.

Overgangsalder handler blant annet om:

• Stressrespons

• Søvn

• Nervesystem

• Sirkulasjon

• Varmebalanse

• Inflammasjon

Mange urter virker ikke østrogene – men støtter prosesser som blir mer sårbare når østrogenet svinger.

*[Har du lyst å lære mer?

Meld deg på webinar 6. nov. ](/butikk/kurs/naturlig-stotte-gjennom-overgangsalderen-webinar/)*

Rødkløver (Trifolium pratense)

Mest kjent i urtepreparater fra folkemedisin ved østrogenmangel i overgangsalder.

Virkestoffer

• Fytoøstrogener kalt isoflavoner (biochanin A, formononetin, daidzein, genistein),

• kumariner,

• harpiks

• fenolsyrer

• eterisk olje

• sitosterol

• stivelse,

• fettyrer, mineraler og vitaminer.

Fytoøstrogener:

Rødkløver er kjent som en plante med planteøstrogener (fytoøstrogener) som kan binde til østrogenreseptorer, men svakere enn kroppens egne hormoner.

Er tradisjonelt brukt som støtte ved:

• hetetokter og varme-regulering

• tørrhet i slimhinner

• humørsvingninger

• “mykere” overgang fra pre- til peri- til postmenopause

Når kroppens egen østrogenproduksjon faller, kan planteøstrogener, i følge tradisjonell plantemedisin, mildt kompensere og redusere plager som:

• Hetetokter og nattesvette

• Humørsvingninger

• Vaginal tørrhet

• Benhelse (osteoporose)

Mindre kjent: rødkløver også kan ha en anti-østrogen virkning på kroppen. Dette skyldes at fytoøstrogener har en svakere østrogeneffekt enn østrogener som produseres av kroppen, og begge binder seg til østrogenreseptorene. Hvis østrogenproduksjonen i kroppen er høy, kan fytoøstrogenene, som virker svakere, redusere den totale østrogeneffekten, og dette er en av grunnene til at rødkløver virker gunstig ved brystkreftbehandling. Studie fra1999: rødkløver virker like positivt på kvinners blodåresystem i overgangsalderen som soya (Glycine max) og hormonterapi. Også andre studier viser at rødkløver kan dempe forekomsten og styrken på hetetoktene i overgangsalderen. Urten virker ellers styrkende på *blodårene ved å holde de store arteriene myke.

*(Hentet fra: Medisinplanter i Norge, Rolv Hjelmstad)

Salvie (Salvia officinalis)

Salvie har tradisjonelt vært populær i overgangsalderen fordi den inneholder svake østrogenlignende stoffer. Tradisjonelt har den vært et urtevalg ved nattlige svettetokter da den i folkemedisin er beskrevet for å:

• regulere varme

• bidra til å redusere hetetokter, nattesvette og overdreven svetting ved å regulere svettedannelsenstøtte for hormonsvingninger

• fremme velvære og mental balanse, klarhet og fokus (navnet Salvia = “den som helbreder / gir klarhet”)

• være støttende ved hormonrelatert hårtap

• være støttende ved menstruasjonsplager

De aromatiske stoffene påvirker nervesystem og svettekjertler. Mange kvinner opplever salvie som en av de mest direkte urtene for hetetokter.

Viktige komponenter i salvie

• Flyktige oljer: Thujon, cineol, borneol: virker på det autonome nervesystemet og antas å modulere svettekjertelaktivitet og kroppens temperaturregulering, mekanismen som tradisjonelt forklarer reduksjon av hetetokter og nattesvette.

• Fenoler og polyfenoler (rosmarinsyre, karnosol, flavonoider)

• Har antioksidant- og antiinflammatorisk effekt.

Brukt til å hjelpe kvinner under fødselen, for å fremme menstruasjonen når denne var uregelmessig, sparsom eller uteblitt, og for å normalisere den under menopausen. Selv om den hormonelle virkning ikke er helt forstått, og for øvrig betviles av mange forskere og urteleger, er det ingen tvil om at planten reduserer svettesekresjonen, som sammen med plantens styrkende virkning gjør den til et fremragende klimakteriemiddel. Da salviete hemmer sekresjonen av både spytt og svette, egner den seg derfor som kveldste for de som er plaget av nattesvette.

(Hentet fra: Medisinplanter i Norge, Rolv Hjelmstad)

Romba (Ocimum gratissimum)

Romba (Ocimum gratissimum) fra Madagaskar, i gassisk folkemedisin kalt kvinnens urt, nettopp på grunn av dens sterke støtte til hormonbalanse og plager i overgangen. I tradisjonell gassisk folkemedisin er den sagt å kunne:

• lindre hetetokter og nattesvette – mange opplever rask reduksjon i intensitet.

• støtte hormonbalanse – den virker mildt østrogenlignendem, ikke for sterk.

• dempe humørsvingninger og uro – varmende og beroligende på nervesystemet.

• redusere betennelse – som ofte forsterker plager i ledd, muskler og hud.

Virkestoffer:

• Eugenol (40–70 % i gassisk variant) – sterk antiinflammatorisk, smertelindrende og hormonmodulerende. Eugenol har vist østrogenlignende aktivitet i studier (uten å være for sterkt).

• Rosmarinsyre – kraftig antioksidant som demper inflammasjon og støtter leverens hormonnedbrytning.

• 1,8-cineole og linalool – beroligende på nervesystemet, reduserer stressrespons (kortisol) som ofte trigger hetetokter.

• Beta-caryophyllene – CB2-agonist (naturlig «cannabis-lignende») som demper betennelse og smerte uten å gjøre trøtt.

Hvorfor den kan være *en av de beste*:

• Sterkere enn rødkløver for mange – rødkløver er mildere, mens romba opplever mange kan gi raskere lindring av hetetokter og nattesvette (ofte allerede etter 3–7 dager).

• Har varmende effekt – fint ved kuldefølelse eller «kalde hetetokter».

• Bredspektret – er tradisjonelt brukt mot både hetetokter, humør, ledd og hud.

Kombinasjon: Bland gjerne med salvie (for raskere effekt på hetetokter). Romba er trygg for de fleste i moderate mengder, men start lavt og lytt til kroppen.

Ryllik (Achillea millefolium)

Ryllik (Achillea millefolium) – også blant urter som ofte kalles kvinnens urt på grunn av lang tradisjon med å støtte hormonbalanse og plager knyttet til menstruasjon og overgangsalder:

• Lindre hetetokter og nattesvette – mange opplever reduksjon i intensitet og frekvens.

• Dempe humørsvingninger og uro – beroligende på nervesystemet.

• Støtte hormonbalanse – mildt østrogenlignende og progesteron-støttende effekt.

• Regulerer menstruasjonssyklus

• Redusere blødninger og kramper – hvis overgangen kommer med uregelmessige eller kraftige blødninger.

• Gi varmende effekt – perfekt når overgangsalderen gir kuldefølelse.

Virkestoffer:

• Flavonoider (som apigenin og luteolin) – kjent i folkemedisinen for beroligende og krampeløsende egenskaper.

• Eteriske oljer oljer (cineole, proazulene) – antiinflammatorisk og støtter sirkulasjon.

• Achylic acid og tanniner – astringent (sammentrekkende) effekt, bra for blødninger og slimhinner.

• Bitterstoff – støtter lever og galle, som er viktig for hormonnedbrytning.

• Garvestoffer (tanniner)

Dose: 10–40 dråper tinktur 2–3× daglig i vann eller te.

Kveld: Ekstra dose før leggetid mot nattesvette.

Kombinasjon: Bland gjerne med salvie (raskere på hetetokter) eller romba (varmere hormonstøtte).

Ryllik er trygg for de fleste i moderate mengder, men unngå ved allergi mot korgblomster eller hvis du tar blodfortynnende medisiner (kan forsterke effekten).

Gurkemeie (Curcuma longa)

Tradisjonelt kjent for å være aktuell i overgangsalderen da den påvirker mange prosesser som endres i overgangsalderen:

• Dempe betennelse – overgangsalderen kan gi økt inflammasjon (spesielt i ledd og muskler), og gurkemeie hjelper kroppen med å holde dette i sjakk.

• Støtte hormonbalanse indirekte – ved å bedre leverfunksjon og galleflyt, som er viktig for å bryte ned og skille ut overskuddshormoner.

• Lindre leddsmerter og stivhet – mange merker mindre morgenstivhet og ømhet.

• Gi varmende effekt – perfekt når overgangsalderen gir kuldefølelse eller kalde hetetokter.

• Støtte humør og energi – antioksidantene kan bidra til bedre mental klarhet.

Hovedvirkestoffet er curcumin (og andre curcuminoider), som i tradisjonell bruk er kjent for sine antiinflammatoriske og antioksidante egenskaper. For bedre opptak kombineres den ofte med svart pepper (piperin øker opptaket).

Dose: 5–20 dråper tinktur 2–3× daglig i vann, te eller golden milk.

Kombinasjon: Bland gjerne med romba eller salvie for ekstra støtte mot hetetokter. Gurkemeietinktur kan være fin å blande med andre.

Langtid: Trygg i moderate mengder over tid.

Gurkemeie er mild og trygg for de fleste, men kan irritere magen i store doser eller interagere med blodfortynnende medisiner. Start lavt og lytt til kroppen.

Rosenrot (Rhodiola rosea)

Rosenrot (Rhodiola rosea) er en adaptogen urt som i folkemedisinen og nyere studier ofte brukes for å støtte kroppen under stressende perioder – som overgangsalderen. Den hjelper ikke direkte med hormonproduksjon, men støtter kroppen indirekte ved å dempe stressresponsen og øke motstandskraft. Overgangsalderen kan gi økt stressfølsomhet på grunn av hormonforandringer – hetetokter, søvnproblemer, humørsvingninger og tretthet forsterkes ofte av høyt kortisol.

Rosenrot er tradisjonelt kjent for å:

• Dempe stress og kortisolnivå – reduserer «overtenning» som kan trigge hetetokter og uro.

• Øke energi og utholdenhet – motvirker den typiske utmattelsen mange føler.

• Støtte humør og mental klarhet – lindrer lett depresjon og «hjernetåke».

• Bedre søvnkvalitet – uten å være sedativ.

Mange kvinner opplever færre og mildere hetetokter, bedre søvn og mer balanse når de bruker rosenrot regelmessig – flere bruker den i kombinasjon med andre urter som salvie eller romba.

Virkestoffer:

• Rosaviner (spesielt rosavin, rosarin, rosin) – signaturstoffene; støtter serotonin- og dopaminbalanse, demper kortisol og øker stresstoleranse.

• Salidroside – sterk antioksidant som beskytter celler mot oksidativt stress og støtter mitokondriene (energiproduksjon).

• Tyrosol – nevroprotektiv og antiinflammatorisk.

Praktisk bruk

• Dose: 15–40 dråper tinktur morgen + eventuelt ettermiddag (unngå kveld – kan gi energi).

• Kan brukes kontinuerlig i månedsvis, men ta pause

• Kombinasjon: Med salvie (hetetokter), romba (hormonbalanse)

Rosenrot er trygg for de fleste, men start lavt og kontakt lege ved medisiner (spesielt antidepressiva eller blodtrykk).

Bringebærblad (Rubus idaeus)

Selv om bringebærblad er mest kjent for graviditet, har den lang tradisjon som et naturlig støttemiddel for kvinners helse gjennom ulike livsfaser, inkludert overgangsalderen.

Den er tradisjonelt kjent for å støtte balanse i hormonsystemet og lindre vanlige plager knyttet til denne perioden. For kvinner som kjenner på “slapphet”, tyngdefornemmelse eller ubehag i bekkenområdet, kan dette være en fin, trygg urt.

Virkestoffer:

• Flavonoider som quercetin og kaempferol, antioksidanter som kan hjelpe med å støtte hormonbalanse og redusere oksidativt stress

Ellaginsyre og derivater: en polyfenol som er kjent for antioksidantegenskaper

• Tanniner: gir en sammentrekkende effekt som tradisjonelt knyttet til støtte for muskeltonus i bekkenområdet.

• Fragarine: et alkaloid som kan bidra til avslapning og balanse i reproduktive systemet.

• Vitamin C, E, B-gruppen og mineraler som kalisum, magnesium og sink: støtter generell energi, humør og benhelse.

Brennesleblad (Urtica dioica)

Brennesleblad eller stornesle, har len lang tradisjon innen folkemedisin som støtte for kvinners helse, inkludert overgangsalderen. I likhet med bringebærblad brukes den gjerne som en næringsrik urt som kan bidra til generel velvære. Tradisjonelt har brennesle vært verdsatt for sine blodstyrkende og næringsgivende egenskaper, noe som er relevant når kroppen gjennomgår hormonelle endringer.

Virkestoffer:

• Mineraler: spesielt rik på jern, magnesium, kalsium, magnesium og sink. Støtter generell energi, benhelse og blodverdier.

• Vitaminer: høyt innhold av vitamin C og vitamin a (betakaroten), flere B-vitaminer. Bidrar til normal energiomstening, immunforsvar og beskytter mot oksidativt stress.

• Klorofyll og andre planteforbindelser: gir generell styrkende og avgiftende effekt i tradisjonell bruk

• Flavonoider og fenolforbindelser som quercetin, kaempferol og rutine – kjent antioksidantegenskaper som kan bidra til å motvirke stress i celler og inflammasjon.

• Lignaner og andre bioaktive stoffer

Brennesleblad er av mange brukt som naturlig støtte i overgangsalderen først og fremst på grunn av rik sammensetning av vitaminer, mineraler og antioksidanter. Overgangsalderen krever mer mineraler – spesielt under søvnutfordringer, stress og ved inflammasjon.

Brennesleblad er ikke “østrogenvirkende”, men styrkende og støttende.

HVILE

Blandingen inneholder urter som virker varmende og avslappende, og som i folkemedisinen brukt for å lindre daglig stress og fremme ro.

Sitronmelisse er en mild, beroligende urt som i folkemedisinen har vært brukt for å støtte nervesystemet og lindre uro eller søvnplager, som er vanlige i overgangsalderen. Den kan bidra til en følelse av indre ro uten å gjøre trøtt. Kan hjelpe med å dempe følelser av stress eller nervøsitet som ofte forsterker hetetokter.

Virkestoffer: Rosmarinsyre, eugenol og terpener som citronellal. Disse er kjent for å støtte antiinflammatoriske og beroligende effekter i tradisjonell bruk.

Kamille er en klassisk «ro-urt» som i folkemedisinen er kjent for å lindre spenninger, fremme søvn og støtte fordøyelse, noe som kan være relevant når overgangsalderen gir uro eller søvnproblemer.

Virkestoffer: Apigenin (en flavonoid) og bisabolol, som i tradisjonell bruk bidrar til beroligende og betennelsesdempende egenskaper.

Lavendel er den ultimate «avslapningsurten» og i folkemedisinen brukt for å støtte ro i kropp og sinn, spesielt ved humørsvingninger eller søvnplager.

Virkestoffer: Linalool og linalylacetat, essensielle oljer som er kjent for beroligende effekter.

Sitronmelisse og kamille beroliger, mens lavendel forsterker roen. Mange opplever den som nyttig for å lindre daglig stress og bedre søvn, som er sentrale utfordringer i overgangsalderen.

Anbefalt startdose: 20–30 dråper i vann eller te 2–3 ganger daglig, gjerne kveld for søvnstøtte. Prøv lavt og øk gradvis.

Ulike blandinger

For uro + søvn +hjertebank (det vanligste)

• Hvile (sitronmelisse, kamille, lavendel)

• Skjoldbærer

• Bringebærblad (valgfritt, mer for følelsen av “mykhet”)

–Sitronmelisse + kamille roer – Lavendel hjelper søvn – Skjoldbærer gir stabilitet – Bringebær gir en litt hormonelt støttende base

For hetetokter + svette + varme

• Salvie (viktigste) • Rødkløver • Ryllik

• litt Hvile om det også er uro

Salvie er den mest brukte i Europa mot hetetokter – Rødkløver fytoøstrogener – Ryllik sirkulasjon og varme – Hvile er god ved “varm uro”

For humør + energi + mental stabilitet

• Johannesurt

• Rosenrot (hvis du har)

• Skjoldbærer

• Løvetannrot (for lever + energi)

Johannesurt løfter humør – Rosenrot gir energi og vitalitet – Skjoldbærer roer nervesystemet uten å gjøre trøtt – Løvetannrot støtter leveren, som mange får mye hjelp av i overgangsalderen