Tarm-skjoldbruskkjertel-aksen og urter som støter tarmen

Jeg har holdt flere foredrag på stoffskiftekonferanser om kosthold og hvordan det påvirker tarmfloraen. I en periode satt jeg nesten igjen med inntrykket av at annenhver kvinne i Norge hadde en stoffskiftesykdom. Det sier noe om hvor utbredt disse sykdommene har blitt – og hvor mange som leter etter svar.

Tarm-skjoldbruskkjertel-aksen er et toveis kommunikasjonssystem der tarmens mikrobiom, immunforsvaret og stoffskiftehormonene gjensidig påvirker hverandre.¹ Tarmbakteriene påvirker opptaket og omsetningen av flere næringsstoffer som er nødvendige for normal produksjon av stoffskiftehormoner, blant annet jod, selen, jern, sink og kobber. Samtidig kan tarmfloraen påvirke immunforsvaret og graden av betennelse i kroppen, noe som også har betydning for skjoldbruskkjertelen. Dysbiose og økt tarmpermeabilitet kan påvirke immunforsvaret og være involvert i utviklingen av autoimmune skjoldbruskkjertelsykdommer. En god tarmhelse ser derfor ut til å være en viktig del av en normal skjoldbruskkjertelfunksjon.²

Stoffskiftesykdommer

Rundt 5-10 prosent av befolkningen i Norge, 240000 til 250 000 personer, bruker medisiner mot stoffskiftesykdom. 80 % som rammes er kvinner over 35 år. Flest har lavt stoffskifte, men en liten prosent av befolkningen har høyt stoffskifte, grunnet Graves sykdom. Nyere forskning tyder på at tarmmikrobiomet kan spille en viktig rolle i utviklingen og forløpet av Hashimotos tyreoiditt. Personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige enderinger tarmfloraen.

Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Det kan være til lavt stoffskifte, men noen opplever også perioder med høyt stoffskifte.³ Personer med Hashimotos tyreoiditt som fortsatt hadde normal skjoldbruskkjertelfunksjon, hadde i en studie større mangfold av tarmbakterier enn personer som hadde utviklet lavt eller høyt stoffskifte. De hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer, blant annet butyrat, som er viktige for tarmbarrieren, demper betennelsesreaksjoner og bidrar til et balansert immunforsvar.

Personer med høyt stoffskifte hadde i studien flere bakterier som forbindes med betennelse, oksidativt stress og andre sykdommer. En tarmflora i ubalanse, ser ut til å påvirke sykdommen i negativ retning. Tarmmikrobiomet ser også ut til å påvirke omsetningen og tilgjengeligheten av skjoldbruskkjertelhormoner, blant annet gjennom påvirkning av enterohepatisk sirkulasjon og kroppens hormonmetabolisme. God tarmhelse kan derfor være viktig for at hormonene utnyttes effektivt.

Ubalanse i tarmfloraen

Ubalanse i tarmfloraen kan bidra til økt betennelsesaktivitet og påvirke immunforsvaret. Dersom tarmbarrieren svekkes, kan bakteriekomponenter og andre stoffer lettere passere over i blodbanen og stimulere immunsystemet. Hos personer som er genetisk disponert, kan dette være en medvirkende faktor ved autoimmune sykdommer som Hashimotos tyreoiditt. Samtidig påvirker skjoldbruskkjertelhormonene tarmens bevegelser. Ved lavt stoffskifte går

tarmtransporten langsommere, noe som kan endre miljøet i tarmen og bidra til dysbiose. Dette illustrerer hvordan samspillet mellom tarm og skjoldbruskkjertel går begge veier.

Glyfosat

Glyfosat er ett av flere miljøstoffer som forskere undersøker i forbindelse med den økende forekomsten av stoffskiftesykdommer. Dyre- og laboratoriestudier tyder på at glyfosat kan påvirke både skjoldbruskkjertelens funksjon og sammensetningen av tarmmikrobiomet. Siden mikrobiomet har betydning for opptak og omsetning av flere næringsstoffer som er viktige for skjoldbruskkjertelen, blant annet jod, selen, sink og jern, er det reist spørsmål om glyfosat kan påvirke tarm–skjoldbruskkjertel-aksen. Forskningen på mennesker er foreløpig ikke entydig, men området er gjenstand for økende interesse.⁴

Mikrobiom og hormonbalanse

Forskningen på tarm–skjoldbruskkjertel-aksen er fortsatt ung, men den peker i en tydelig retning: Skjoldbruskkjertelen fungerer ikke isolert, men som en del av et komplekst nettverk der mikrobiomet, immunforsvaret, næringsstoffene og hormonene påvirker hverandre gjensidig.

Forskningen på tarm–skjoldbruskkjertel-aksen er fortsatt ung, men den peker i en tydelig retning: Skjoldbruskkjertelen fungerer ikke isolert, men som en del av et komplekst nettverk der mikrobiomet, immunforsvaret, næringsstoffene og hormonene påvirker hverandre gjensidig. En god tarmhelse ser derfor ut til å være en viktig brikke i arbeidet med å opprettholde en normal skjoldbruskkjertelfunksjon.

Urter som støtter skjoldbruskkjertelen

Skjoldbruskkjertelen fungerer ikke isolert, men er en del av et komplekst samspill mellom mikrobiomet, immunforsvaret og kroppens hormonbalanse. Ved å støtte tarmhelsen gjennom urter som bidrar til et sunt og mangfoldig mikrobiom, kan vi samtidig legge til rette for en normal skjoldbruskkjertelfunksjon.

Sitronmelisse (Melissa officinalis) har lange tradisjoner som urt ved uro, hjertebank og lett forhøyet stoffskifte. Laboratoriestudier har vist at ekstrakter av sitronmelisse kan hemme bindingen av TSH til reseptorer i skjoldbruskkjertelen og dermed redusere stimuleringen av hormonproduksjonen. Det mangler imidlertid gode kliniske studier på mennesker, og urten bør derfor først og fremst betraktes som en tradisjonsurt med interessante eksperimentelle funn.⁵

Blåkoll (Prunella vulgaris) har i både europeisk og kinesisk urtemedisin vært brukt ved ulike skjoldbruskkjertelplager, blant annet struma og Graves sykdom. Nyere forskning tyder på at blåkoll kan bidra til å støtte kroppens naturlige immunbalanse og redusere oksidativt stress. Dette har gjort urten interessant i forskning på autoimmune sykdommer i skjoldbruskkjertelen. Mest forskning er gjort på Graves sykdom, men blåkoll blir også trukket fram som en spennende urt ved Hashimotos sykdom. Foreløpig er forskningen hovedsakelig basert på laboratorie- og dyrestudier, og vi trenger flere studier på mennesker før sikre konklusjoner kan trekkes. [i],[ii]

Urter som tradisjonelt eller indirekte kan støtte skjoldbruskkjertelen og tarm-skjoldbruskkjertel-aksen er:

• Sitronmelisse (Melissa officinalis) – tradisjonelt brukt ved uro, hjertebank og lett forhøyet stoffskifte.
• Blåkoll (Prunella vulgaris) – tradisjonsurt ved struma og Graves sykdom, med lovende eksperimentell forskning.
• Blæretang (Fucus vesiculosus) – naturlig kilde til jod, men bør brukes med forsiktighet ved stoffskiftesykdom og med hensyn til totalt jodinntak.
• Gurkemeie (Curcuma longa) – har betennelsesdempende egenskaper som kan bidra til en balansert immunrespons.
• Løvetannrot (Taraxacum officinale) – kan støtte tarm–lever-aksen og bidra til et godt miljø for hormonomsetning, selv om den ikke virker direkte på skjoldbruskkjertelen.
• Kamille (Matricaria chamomilla) – kan bidra til et mer balansert mikrobiom og samtidig virke beroligende.
• Gulmaure (Galium verum) – har lange tradisjoner som urt ved skjoldbruskkjertelplager, men dokumentasjonen bygger i hovedsak på folkemedisinsk erfaring.

Kilder:

1. Jovana Knezevic et al. 2020: Thyroid-Gut-Axis: How Does the Microbiota Influence Thyroid Function? https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32545596/
2. Valeria Calcaterra et al. 2022: What we know about the relationship between autoimmune thyroid diseases and gut microbiota: a perspective on the role of probiotics on pediatric endocrinology https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36149093/
3. Jie Li et al. 2026: Thyroid functional state-dependent dysbiosis of gut microbiota in Hashimoto's thyroiditis: a cross-sectional metagenomics profiling study https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/42082982/
4. Lomesh Choudhary et al. 2025: What is the Impact of Glyphosate on the Thyroid? An Updated Review https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12561816/
5. M Auf'mkolk et al. 1984: Inhibition by certain plant extracts of the binding and adenylate cyclase stimulatory effect of bovine thyrotropin in human thyroid membranes https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/6745167/

1. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36118009/