Tarm-hjerne-aksen – den vandrende hjernen

Alle har vi en magefølelse. Selv har jeg kjent på den mange ganger i løpet av livet. Den var spesielt sterk da barna mine var små. Jeg har aldri angret på de gangene jeg fulgte magefølelsen, men angret på de gangene jeg ikke gjorde det. Kroppen registrerer ofte og tolker signaler før vi blir bevisst dem – derfor oppstår magefølelsen ofte før tanken.   

Hvordan forklarer fagmiljøene dette fenomenet? Og hvorfor har vi oversett tarmens rolle i følelser og beslutninger? Kan magefølelsen redde oss fra gitte situasjoner? Det reddet mitt barn fra komplikasjoner og livsvarig skade. Den har også veiledet meg å ta gode valg underveis i livet.

Kjenner du det i magen når du er bekymret, rett før eksamen, skal på intervju eller kanskje en date? Spennende situasjoner gir lett spenning i magen. Jeg kjenner det begynner å bli varmt i magen når jeg for eksempel kjører inn i en by jeg ikke er kjent i. Da stresser jeg med hvor jeg skal kjøre. Eller det kan være rett før et viktig foredrag jeg skal holde foran mange mennesker.

Vi er hva vårt mikrobiom er

I det siste tiåret har det vært økende interesse for å forske på forholdet mellom hjernen og mikrobiomet i tarmen, det vi kan kalle hjerne-tarm-mikrobiom, og den raske kommunikasjonen mellom dem. Mikrobiotaen og hjernen snakker med hverandre på flere måter, ikke bare gjennom vagusnerven, den raskeste veien. Bakteriene sender også små kjemiske budbringere direkte med blodet: kortkjedede fettsyrer, forgrenede aminosyrer og peptidglykaner. ¹Disse stoffene påvirker humør, konsentrasjon og stressnivå, og virker gjennom flere viktige systemer i kroppen:²,³

• Immunsystem

• Tryptofanmetabolismen (som lager serotonin)

• Det enteriske nervesystemet

Alt dette viser hvor tett koblet tarmbakteriene og hjernen er – og hvor stor innflytelse magefølelsen faktisk har på mental helse og motstandskraft.

Toveissamtalen – magefølelsen

Magen er ikke bare et fordøyelsesorgan, den er kroppens største sansesystem. Tarmen er koblet til hjernen gjennom et avansert nettverk av nerver, immunstoffer og mikrobiell kommunikasjon. Dette systemet sender kontinuerlig signaler til hjernen via vagusnerven, som bærer rundt 80 % av nervetrådene fra tarm til hjerne, ikke motsatt. Det betyr at hjernen i stor grad lytter til tarmen, ikke bare styrer den.

Hjernen har flest nerveceller, 86 milliarder, tarmen 200-600 millioner, mer enn ryggmargen. Dette nettverket utgjør det enteriske nervesystemet, ofte kaldt den andre hjerne. Det er et omfattende nevrologisk system som kontrollerer fordøyelsen uavhengig om vi er våkne eller sover, bevisste eller ubevisste. Det enteriske nervesystemet påvirkes av hormoner, immunstoffer, stressreaksjoner og mikrobiomet – og det er i kontinuerlig dialog med resten av nervesystemet.

Når mennesker kjenner at magen strammer seg, knyter seg eller sender en intuitiv advarsel, handler det ikke om fantasi, men om reelle nevrofysiologiske prosesser, som:

– Endringer i mikrobiomets metabolitter, som kortkjedede fettsyrer og serotoninforløpere

– Immunaktivering i tarmslimhinnen

– Endret spenning i tarmveggen via det enteriske nervesystemet

– Sirkulasjons- og hormonendringer knyttet til stress

Disse signalene registreres lynraskt av hjernens trusselsystemer, særlig amygdala og insula, noe som skaper følelsen vi kalle magefølelse. ¹,²,⁴

Når kommunikasjonen mellom tarm og hjerne forstyrrer, enten av stress, sykdom, inflammasjon eller dysbiose, kan kroppen begynne å overreagere. Signalene fra tarmen forsterkes eller feiltolkes, og vi får støy i systemet. ⁵ Dette kan merkes som uro ubehag, mageknip, angst, utmattelse eller tåket fokus.

Det er ingen tvil om at tarmbakteriene påvirker på vår mentale helse, og at vår mentale tilstand påvirker mikrobiomet. Kommunikasjonen skjer gjennom flere parallelle systemer: via vagusnerven, via immunaktivering og via de biokjemiske stoffene bakteriene produserer, som kortkjedede fettsyrer, hormoner og signalmolekyler. Slik knyttets tarmens mikrobiologiske liv tett sammen med følelsesliv, stressrespons og hjernens regulering.

Neste sted i forståelsen av magafølelse og tarm-hjerne-aksen handler om vagusnerven – kroppens hurtige budbringer mellom tarm og hjerne.