Norges krimrealityshow

De har vært merkverdig tause, norske politikere fra partier som har hatt nær kontakt med globaliststiftelsene – stiftelser som Soros, Gates, Clinton og andre, som sammen med NGOer, medier og akademia utgjør det mange kaller en korrupsjonsmaskin forkledd som «den regelbaserte orden».

Et viktig spørsmål alle bør stille seg: Tror vi virkelig at kriminelle som Epstein (dømt sexforbryter), Gates (som møtte ham flere ganger etter dommen) og Clinton (26 flyturer på «Lolita Express») plutselig ble filantroper for å redde menneskeheten? Er det derfor de har kastet seg over pandemier og vaksineproduksjon (inkludert barnevaksinasjonsprogrammet)? Og hvorfor har Norge brukt titalls milliarder av våre skattepenger på prosjektene deres? Er dette ekte filantropi, eller er globale helsekriser et verktøy for å sikre kontroll og profitt?

Begge «Billene» (Clinton og Gates) var Epsteins venner: Gates fortsatte møtene etter Epsteins fengselsopphold, og Clintons skal nå vitne i Kongressen i 2026 om koblingene – kanskje det kommer mer frem. Hvorfor har Norge investert store summer i vaksiner produsert av nettverket til Epsteins venner, når vi ikke aner hva midlene egentlig er gått til?

Norge har insistert på å være «flinkest i klassen» på å sponse dette vaksinebedraget, og flere norske politikere – ikke bare fra Arbeiderpartiet, men også Høyre – har hatt nær kontakt med Bill Gates gjennom CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations, lansert i Davos 2017 av Gates og Norge) og GAVI (Gavi, the Vaccine Alliance, grunnlagt i 2000 med Gates som nøkkelaktør). Her er de mest sentrale:

• Erna Solberg(Høyre, statsminister 2013–2021): Hun lanserte CEPI sammen med Gates i Davos 2017, møtte ham flere ganger (f.eks. under GAVI-konferanse i Berlin 2015), og annonserte massive bidrag – Norge ga 13 milliarder totalt til «Gates-alliansen» (CEPI og GAVI) i 2020. Hun har takket Gates offentlig for lederskap i global helse.

• Jonas Gahr Støre(Ap, utenriksminister 2005–2012, senere statsminister): Mottok personlig brev fra Gates i 2025 der Gates kritiserte Norges «kutt» i GAVI-bidrag (faktisk en økning, men Gates ville mer), og har vært involvert i beslutninger om milliarder til GAVI (totalt 10 milliarder NOK for 2026–2030).

• Jens Stoltenberg(Ap, statsminister 2005–2013, senere NATO-generalsekretær): Som statsminister doblet han Norges bidrag til GAVI i 2011 (til 180 millioner USD årlig til 2015), og har deltatt i initiativer med Gates Foundation – i tillegg til sine møter med Hillary Clinton i 2012 om global helse.

• Andre: Gro Harlem Brundtland (Ap, global helse-samarbeid med både Gates og Clintons), Børge Brende (Høyre, utenriksminister, møtte Gates via WEF), og utviklingsministre som Erik Solheim (SV/Ap, bistand via GAVI-fora).

Astronomiske summer har blitt donert. GAVI har fått over 20 milliarder NOK siden 2000, med nye 8 milliarder for 2026–2030 – totalt nærmere 30 milliarder. CEPI rundt 1.6 milliarder initialt, pluss 2.2 milliarder i 2020 for COVID, totalt over 4 milliarder NOK. Med manglende transparens i disse stiftelsene (kritikk for at kun en del går til utviklingsland, og Gates' innflytelse dominerer), er det legitimt å spørre om dette er bistand eller nettverksbygging. Hvor havner milliardene? Epstein-filer viser Gates' møter med Epstein handlet om filantropi – samme arena som GAVI/CEPI.

Norge har investert tungt i Clinton Foundation – og tallene er mye høyere enn de «noen hundre millioner» som ofte nevnes i mediene. Offisielle Norad-tall viser ca. 640–747 millioner kroner fra 2007–2018, men hvis man ser på de konkrete enkeltbevilgningene fra 2006–2015, summerer det seg til over 2,3 milliarder kroner: 500 millioner i juni 2012 (Aftenposten: «Hillary Clinton fikk 500 millioner grunner til å elske Norge»).

800 millioner i februar 2013 (TV2: «Regjeringen blar opp 800 millioner til Clinton-stiftelsen»). Alene på 8 måneder og 11 dager (juni 2012–februar 2013) gikk det 1,3 milliarder fra Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering – rett før både Støre og Stoltenberg gikk videre til nye roller. Andre kjente summer: 140 millioner (2007), 265 millioner (Brende 2014), 410 millioner (Finansavisen 2015), 30 millioner (2006), osv.

Steigan, Finansavisen, Dagbladet, NRK og Aftenposten kjenner disse tallene, men det snakkes sjelden om mer enn «noen hundre millioner». Lindtner øker det til 500 millioner–1 milliard – det er over 2,3 milliarder! Dette er dokumentert i gamle artikler, men hvorfor får det aldri stor oppmerksomhet? Er det fordi det lukter innflytelse og hvitvasking mer enn ren bistand? Vi aner ikke hva alle pengene egentlig har gått til, med stiftelsens manglende transparens.

Flere norske politikere har hatt dokumentert kontakt med Bill Clinton og/eller Hillary Clinton gjennom offisielle møter, statsbesøk, diplomatiske relasjoner og samarbeid knyttet til internasjonale saker som fredsprosesser, bistand, helse og NATO. Her er de mest sentrale:

• Gro Harlem Brundtland: Hun hadde flere møter med Bill Clinton, inkludert private besøk i USA i 1994. De samarbeidet tett om globale spørsmål som bærekraftig utvikling og Midtøsten-fredsprosessen (Oslo-avtalene, der Clinton var sentral ved signeringen i 1993). Brundtland har også hatt kontakt med Hillary Clinton i senere år.

• Jonas Gahr Støre: Han hadde tett kontakt med Hillary Clinton under hennes tid som utenriksminister (2009–2013). De møttes flere ganger, inkludert bilaterale møter i Washington i 2011 og under Hillarys offisielle besøk til Norge i juni 2012. Det var rapporter om raske bistandsbevilgninger til prosjekter nær Clintons etter samtaler mellom dem. Støre har vært en nøkkelperson i Norges bidrag til Clinton Foundation.

• Jens Stoltenberg: Han møtte Hillary Clinton under hennes Norges-besøk i 2012, der de diskuterte Afghanistan, global helse og NATO-samarbeid. Han møtte også henne i forbindelse med offisielle besøk.

Kjell Magne Bondevik (KrF, statsminister 1997–2000 og 2001–2005): Han møtte Bill Clinton under Clintons besøk til Norge i 2003 (promotering av Clinton Foundation/HIV/AIDS-arbeid), der Clinton også møtte kongefamilien. Det var et offisielt møte i Regjeringskvartalet.

Merkelig nok mottok Bondeviks fredssenter $100 000 fra Epstein via en norsk mellommann – mens Bondevik hadde møtt både Epstein og Clinton i «freds»-sammenhenger. Man kan lure på hva som egentlig ligger bak all «freds»-finansieringen.

Kontakten har ofte vært knyttet til Norges rolle i internasjonalt diplomati, bistand og det de så fint kaller fredsarbeid – både offisielt og gjennom stiftelsesarbeid. Noen kilder har pekt på dette som et ledd i å sikre innflytelse hos «The Clintons», spesielt med Norges massive donasjoner.

Andre norske politikere har hatt mer sporadisk eller indirekte kontakt gjennom Clinton Foundation: Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen.

• Hadia Tajik(Ap-nestleder, tidligere nestleder og statsråd): Hun har hatt direkte kontakt med Hillary Clinton. I 2019 møtte Tajik Hillary under et arrangement i Norge (bl.a. knyttet til 8. mars-markering hos BI). Tajik overrakte da et brev fra norske 14-åringer om #MeToo på skolen til Clinton under en privat middag hos Jonas Gahr Støre. Tajik har også offentlig støttet Clinton politisk (f.eks. i 2016-valget mot Trump) og referert til henne i debatter om sosial mobilitet og feminisme.

• Erik Solheim: Han hadde kontakt gjennom internasjonalt bistands- og helsearbeid. Som utviklingsminister deltok Solheim i fora der Clinton Foundation var involvert, f.eks. diskusjoner om HIV/AIDS, medisiner og globale fond (inkludert Clinton Foundation-forhandlinger i 2006). Han var også med i bredere multilaterale sammenhenger der Bill Clinton deltok (f.eks. via UNAIDS eller utviklingsmøter). Overlapp i global helse- og utviklingspolitikk der Norge bidro betydelig, og Clinton Foundation var en aktør.

Nå er det bare å følge med videre på Norges krimrealityshow