Som misjonærbarn på Madagaskar visste jeg godt hva NORAD var. De som jobbet i NORAD hadde mye finere hus og bedre lønn enn misjonærene, og barna deres var heldige med bedre råd – vi andre barn så nok litt opp til foreldrene som hadde disse viktige stillingene i den norske staten.
Da AIDS-pandemien begynte å herje i Afrika, gjorde det sterkt inntrykk på meg. På høyskolen skrev jeg til og med en større prosjektoppgave om temaet AIDS i Afrika, og sendte forespørsel om intervju med Gro Harlem Brundtland. I dag vet jeg at alt var et bedrag – en konstruert krise designet for å tømme statskasser, hvitvaske penger, kontrollere afrikanske befolkninger og fremme eugenikk-agendaer.
Min mann har anskaffet husstanden flere bøker om temaet AIDS, og etter å ha lest, gravd, vet vi at AIDS aldri var pandemi. For å skape inntrykk av pandemi, ble underernæring, rusmisbruk, fattigdom, malaria, tuberkulose, parasitter og sult – omskrevet til «AIDS» via upålitelige antistoff-tester som ga falske positiver i tropiske områder. Behandlingen med AZT (godkjent 1987) var en ren gift: høye doser førte til alvorlig anemi, beinmargsundertrykkelse, muskelnedbrytning og rask organsvikt. Mange døde av «behandlingen», ikke virus. Parallellene til COVID er slående: fryktbasert testing, tvungen medisinering, manipulerte tall, massiv profitt til farmasøyter og NGO-er, sensur av dissens, og en elite som brukte krisen til å utvide kontroll og befolkningsreduksjon. Begge «pandemier» fulgte samme oppskrift: skape panikk → teste masse → medisinere med giftige stoffer → tømme budsjetter → berike de samme aktørene.
Kronprinsesse Mette-Marit fungerte som deres perfekte maskot – en kongelig «triumfbeskytter» som ga Clinton Foundation glamour, medieoppmerksomhet og moralsk legitimitet. Hun startet sitt offisielle engasjement i 2003, hospiterte tre måneder hos NORAD, holdt appell på Verdens aids-dag samme år, og ble raskt brukt som frontfigur for norske skattekroner som rant inn i Clinton Foundations programmer i Afrika.
Kjell Magne Bondevik, som statsminister i 2003–2005, åpnet slusene for norske skattekroner til Clinton Foundation. I november 2003 møtte han Bill Clinton (som kom på Jeffrey Epsteins privatfly) i Norge – de spiste lunsj med kongefamilien og diskuterte HIV/AIDS-arbeid i Afrika. Bondevik ga løfte om støtte, og i november 2004 signerte han en formell avtale i New York med Clinton for integrert HIV/AIDS-behandling i Tanzania og Mozambique. Dette banet vei for titalls millioner kroner via NORAD til foundationens programmer – samme nettverk der Epstein bidro til starten av Clinton Global Initiativ (CGI), og Maxwell skaffet finansiering. Bondevik roste Clintons «dedikasjon», men avtalen ble inngått til tross for interne advarsler fra UD. Et klassisk eksempel på hvordan norske politikere kanaliserte penger til et elite-nettverk under dekke av humanitært arbeid. Stoltenberg deltok som statsminister i Norge (2005–2013) i flere internasjonale initiativer der Clinton Foundation var involvert, spesielt rundt global helse og kampen mot HIV/AIDS.
NORAD kanaliserte hundrevis av millioner til stiftelsen – mens Epstein var med på å starte CGI, Maxwell skaffet finansiering, og Clinton fløy med Epsteins fly til Afrika for «AIDS-prosjekter». Mette-Marit møtte Clinton flere ganger (bl.a. 2010), deltok på CGI i 2009, 2012 (med Maxwell til stede) og 2013 – og hadde senere kontakt med Epstein selv. Ingen røyk uten ild. Dette stinker.
Jonas Gahr Støre kritiserer Mette-Marit for «dårlig dømmekraft» i Epstein-saken, men leder samtidig et system der NORAD fortsatt pøser penger inn i samme nettverk. Det er teater. La oss kreve full transparens fra kongehuset, NORAD og regjeringen. Det norske folket fortjener å vite sannheten bak denne «veldedige» svindelen – og hvor mange milliarder som har gått til kriminelle nettverk i stedet for reell hjelp.
Etter massiv kritikk sluttet Clinton Foundation å publisere detaljerte donorlister etter 2015. De skjuler nå hvem som gir penger – og hvor mye. Hvor mye av norske skattekroner har gått til dette elite-nettverket?
Interessant nok la Trump ned store deler av US-finansieringen til globale AIDS-programmer, inkludert kutt i USAID og PEPFAR.
NORAD er det norske USAID….
(PS – vår generasjon vokste opp med en massis hjernevasking på 1980-tallet, med blant annet verktøyet AIDS – og hjernevaskingen av ungdom pågår på nye kreative måter)
Liker du det du leser?
Meld deg på nyhetsbrevet og få innlegg som dette i innboksen din.