Løvetann er ikke bare ugress – den er en av våre mest næringsrike matplanter. Både rot og blad har vært brukt i mat og folkemedisin gjennom århundrer, og de har ulike egenskaper.
Løvetann (Taraxacum officinale) er en plante der både roten og bladene har lange tradisjoner i folkemedisinen. Selv om de kommer fra samme plante, har de ulik sammensetning av innholdsstoffer og har derfor vært brukt på forskjellige måter. Roten fungerer som plantens energilager og er særlig rik på inulin (fiber) og bitterstoffer, mens bladene kjennetegnes av et høyt innhold av flavonoider, mineraler og grønne plantestoffer. Ved å høste de ulike delene til riktig tid får du best utbytte av plantens helsemessige fordeler.
Løvetannrot – plantens reservelager
Røttene fungerer som plantens lager gjennom vinteren. De bør høstes helst tidlig på våren, før blomsterstengelen skyter opp, eller sent på høsten, når planten har samlet mest mulig av sine reserver under bakken.
Løvetannrot er særlig rik på:
· Bitterstoffer (sesquiterpenlaktoner)
· Inulin (et prebiotisk fiber)
· Fenolsyrer
· Triterpener
· Mineraler
I folkemedisinen har roten tradisjonelt vært brukt for å stimulere fordøyelsen, støtte lever- og gallefunksjonen. Den er derfor brukt i vårkurer. Den karakteristiske bittersmaken skyldes plantens bitterstoffer, som er blant de viktigste bioaktive forbindelsene i roten.
Når løvetannrot brukes til tinktur, er det først og fremst bitterstoffene, fenolsyrene og andre bioaktive planteforbindelser som effektivt trekeks ut. Fiberet inulin er hovedsakelig vannløselig. Selv om noe kan følge med fra den ferske plantesaften, vil mengden i en alkoholtinktur være langt mindre enn når roten spises eller brukes som avkok.
Men løvetannrot er også en fin matplante. De unge røttene kan spises rå eller lett kokt og har en mild, lett søtlig smak som kan minne om gulrot med et svakt bittert preg. Spiser du roten får du i deg hele innholdet av inulin og de naturlige fibrene. Inulin fungerer som næring for nyttige tarmbakterier og er en av grunnene til at løvetannrot har fått økende interesse blant dem som er opptatt av mikrobiom og fordøyelseshelse. Røttene brukes også ristet som en tradisjonell kaffeerstatning.
Jordskokk er en grønnsak som inneholder enda større mengder med inulin, men også løvetannrot er en interessant kilde til dette plantefiberet når roten spises hel eller brukes som avkok.
Økende interesse innen kreftforskning
De siste årene har løvetannrot fått økende oppmerksomhet innen forskningen. Laboratorie- og dyrestudier har vist at ekstrakter fra løvetannrot kan påvirke kreftceller på ulike måter, blant annet ved å utløse programmert celledød (apoptose) og hemme vekst i enkelte kreftcellelinjer.
På bakgrunn av denne forskningen velger stadig flere å bruke løvetannrot som et supplement og en støtte under eller etter kreftbehandling.
Ønsker du å lese mer om forskningen og de publiserte studiene, finner du en grundig gjennomgang her: Løvetannrot mot kreft – gammel forskning, ny oppmerksomhet
Løvetannblad – vårens grønne tilskudd
Utover våren flyttes plantens energi fra roten og opp i de nye, grønne bladene. Bladene er på sitt beste når de er unge og saftige, gjerne rett før eller i starten av blomstringen. På dette tidspunktet har de et høyt innhold av bitterstoffer, flavonoider og andre bioaktive planteforbindelser, samtidig som de fortsatt er milde og friske. Etter hvert som sesongen skrider frem, blir bladene ofte grovere og mer bitre.
Bladene inneholder blant annet:
· Flavonoider
· Bitterstoffer
· Fenolsyrer
· Kalium
· Magnesium
· Jern
· Klorofyll og antioksidanter
I folkemedisinen har løvetannblad vært brukt for å fremme urinproduksjon, brukt i vårkurer for å gi kroppen næringsrike plantestoffer. I motsetning til mange andre vanndrivende urter inneholder bladene selv betydelige mengder kalium, noe som gjør dem spesielt interessante som matplante.
Ved å fremstille tinkturen av ferske blader og presse plantematerialet grundig etter uttrekk, overføres et bredt spekter av plantens naturlige innholdsstoffer til det ferdige ekstraktet. Slik utnyttes både alkoholekstraktet og den naturlige plantesaften som frigjøres fra bladene.
To ulike deler – to ulike styrker
Roten og bladene utfyller hverandre. Mens roten tradisjonelt har vært knyttet til fordøyelse, lever og tarm, har bladene vært verdsatt for sitt rike innhold av mineraler, bitterstoffer og sin bruk i vårkurer og som støtte for nyrene.
Løvetannen viser hvordan én og samme plante kan romme ulike kvaliteter gjennom årstidene. Om våren sender den energien opp i de grønne bladene, mens den om høsten trekker næringsreservene tilbake til roten for å lagre dem gjennom vinteren.